Først og fremst ble jeg overrasket over at han var en ganske vanlig mann med de dagligdagse synspunktene som folk flest. Han var hvit, gikk med vanlige klær, ja han var rett og slett norsk tvers igjennom. Det eneste som skilte han fra oss, var at han var buddhist. "Foredraget" hans var kun basert på oss, vi skulle stille han spørsmål, så skulle han svare. Han hadde et åpent og vennlig sinn, noe som verken gjorde det flaut eller vanskelig å stille spørsmål, og få de svarene vi ville.
Han begynte som buddhist når han var på samme alder som oss og gikk på videregående. (ca 19 år) (Tok ikke lang tid å konvertere) Det ble ikke så godt motatt i kompisgjengen, for der skulle de fleste i militæret og være "store og sterke" gutter, og en som ville konvertere til buddhismen av alle ting, ville de ikke ha så mye med å gjøre.
Det som fanget interessen hans mot buddhismen var "ikkevolds" læren. Han leste endel bøker om det, og fant ut han ville ta det hele lenger og reiste til Tibet på pilgrimsreise i en alder av 20 år. Han tilhørte egentlig ingen religion før, så han sa det ble feil å bruke ordet "konvertere". Men han kom fra en familie med mye pinsevenner og kristendom, noe han prøvde seg fram mot, men fant fort ut at det ikke passet for han.
Han er medlem av "Stavanger buddhistiske forening, hvite buddhister" Men det gjør også ting i felleskap med de mørke buddhistene av og til. Grunnen til at de ikke kan være samlet i de daglige ritualene er at de mørke snakker som regel et annet språk.
Det var og mange som var ute etter å banke ham opp, når de hadde funnet ut at han hadde meldt seg inn i denne foreningen og offisielt blitt buddhist. Han mottok mye kritikk fra både venner og familie, og det ble til og med snakket om fortapelse.
Han opphold seg i et kloster i forbindelse med pilgrimsreisen, og hadde endel undervisning der. Han er ikke munk, så han lever hjemme i Norge med kona og barna sine. Han husker heller ikke noe fra tidligere liv.
Det som er negativt med "ikkevolds" læren, er at det er vanskelig og holde den i det daglige. F.eks insekter osv. Han hadde engang en rotteinvasjon i bosset, og sa det var utfordrende og få bort rottene uten å enten skade eller drepe dem. Her skiller de mellom dyr med et sinn (bevissthet) og dyr uten (f.eks meitemark) Han fortalte og at buddhismen ikke var så opptatt av sex, men at man helst ikke skulle bryte ekteskapet.
Det var ikke lov til å misbruke "beruselsesmidler", og han sa at sin personlige grense gikk ved 5-6 halvlitere med øl. Vi spurte han og om begrepene lidelse og begjær, og han sammenliknet lidelse med dårlig karma og begjær med god karma. Alt var lidelse, vi var hele tiden i en lidelses- situasjon, siden alt forandrer seg og ingenting varer evig.
onsdag 3. november 2010
onsdag 6. oktober 2010
Hedda Gabler
Hedda Gabler handler om to personer, Hedda Gabler og Jørgen Tesman. Det er et realistisk teaterstykke. Tesman og Gabler gifter seg, og drar på seks måneder bryllupsreise. Hedda har ikke hatt det gøy på reisen, hun har mest kjedet seg, mens Tesman har brukt mye av reisen sin på arbeidet sitt. Hedda har blitt gravid på reisen, noe hun ikke vil innrømme eller snakke om til omgivelsene sine.
Tesmann blir så fortvilet fordi han får vite av assessor Brack, som er jurist og en husvenn av familien, at han vil får konkurranse om stillingen som professor, og konkurrenten er Heddas tidligere flamme, Eilert Løvborg. Hedda bryr seg som vanlig ikke om dette.
Løvborg er en alkoholisert bohemtype, og har levd et tilbaketrukket liv de siste årene. Men han har gitt ut en bok som har fått glimrende kritikker, i tillegg til at han har skrevet manusskriptet til en ny bok som han har kun en utgave av. Dette har han produsert sammen med ei som heter Thea Elvsted. Hun er forelsket i Løvborg. Dette plager Thea.
Løvborg kommer til byen der Tesman og Hedda bor. Der sprekker han, drikker seg full og mister manusskriptet. Tesman finner det og gir det til Hedda, men Løvborg forteller at han har revet det i stykker. Han vil ikke innrømme for Thea at han har mistet det. Hedda forteller ikke Løvborg at hun har manusskriptet, og oppfordrer Løvborg til å begå selvmord ”i sin skjønnhet”. Deretter brenner Hedda det brenner i ovnen.
Hedda gir derfor en av farens pistoler til Løvborg, og dagen etter blir han funnet på et horehus, og det viser seg at han har skutt seg selv. Det er Brack som oppdager at det er faren til Hedda sin pistol, og han bruker dette til å presse Hedda til å bli elskerinnen hans. Imens jobbeer Jørgen og Thea med å skrive manuset på ny.
Før Hedda får vite at Brack kjente igjen pistolen, har hun full kontroll på det hun gjør. Etter har Brack forteller Hedda hva han vet, blir hun helt annerledes. Hun er redd og nesten desperat. Hun forstår etter hvert også at ektemannen hennes ikke vil være mye hjemme, og hun liker ikke tanken på at livet hennes skal bli styrt av andre. Hun tar derfor en av de andre pistolene og skyter seg selv ”i skjønnhet”.
Mange tolket det slik at Hedda er lesbisk. Derav kan den likegyldige og kalde oppførselen og personligheten mot sin ektemann forklares.
Tesmann blir så fortvilet fordi han får vite av assessor Brack, som er jurist og en husvenn av familien, at han vil får konkurranse om stillingen som professor, og konkurrenten er Heddas tidligere flamme, Eilert Løvborg. Hedda bryr seg som vanlig ikke om dette.
Løvborg er en alkoholisert bohemtype, og har levd et tilbaketrukket liv de siste årene. Men han har gitt ut en bok som har fått glimrende kritikker, i tillegg til at han har skrevet manusskriptet til en ny bok som han har kun en utgave av. Dette har han produsert sammen med ei som heter Thea Elvsted. Hun er forelsket i Løvborg. Dette plager Thea.
Løvborg kommer til byen der Tesman og Hedda bor. Der sprekker han, drikker seg full og mister manusskriptet. Tesman finner det og gir det til Hedda, men Løvborg forteller at han har revet det i stykker. Han vil ikke innrømme for Thea at han har mistet det. Hedda forteller ikke Løvborg at hun har manusskriptet, og oppfordrer Løvborg til å begå selvmord ”i sin skjønnhet”. Deretter brenner Hedda det brenner i ovnen.
Hedda gir derfor en av farens pistoler til Løvborg, og dagen etter blir han funnet på et horehus, og det viser seg at han har skutt seg selv. Det er Brack som oppdager at det er faren til Hedda sin pistol, og han bruker dette til å presse Hedda til å bli elskerinnen hans. Imens jobbeer Jørgen og Thea med å skrive manuset på ny.
Før Hedda får vite at Brack kjente igjen pistolen, har hun full kontroll på det hun gjør. Etter har Brack forteller Hedda hva han vet, blir hun helt annerledes. Hun er redd og nesten desperat. Hun forstår etter hvert også at ektemannen hennes ikke vil være mye hjemme, og hun liker ikke tanken på at livet hennes skal bli styrt av andre. Hun tar derfor en av de andre pistolene og skyter seg selv ”i skjønnhet”.
Mange tolket det slik at Hedda er lesbisk. Derav kan den likegyldige og kalde oppførselen og personligheten mot sin ektemann forklares.
onsdag 29. september 2010
Moderne trekk i diverse noveller av Amalie Skram og August Strindberg
Hvis man først ser på ”Om forfatterinner” av Amalie Skram, så ser man fremdeles at kvinner ikke får utfolde seg 100 % i samfunnet når det gjelder å skrive å være forfatter, men de får likevel utfolde seg i litteraturen, de får skrive bøker, romaner, skuespill osv. Slik var det ikke før, da fikk kvinnene absolutt ingen mulighet til utfoldelse og selvutvikling.
I ”Amtmannes Døtre” også av Skram, ser vi at de moderne trekkene kommer frem i at døtrene kritiserer at foreldrene bestemmer om hvem de skal gifte seg med. Dette er et nytt og kontroversielt tema – undertrykking av kvinner og jenter. Hovedpersonene, Sofie og Kold, kan ikke få hverandre for foreldrene deres har bestemt noe annet. To av hennes søstre har allerede blitt presset inn i ulykkelige ekteskap. Sofie sier ”Vor Bestemmelse er at giftes, ikke blive lykkelige” Her konkretiserer Sofie et viktig punkt i en konservativ tankegang; foreldrene tenker ikke på at døtrene skal være lykkelige og oppleve ekte kjærlighet, men at de får et ekteskap med en rik mann. De tenker mer på ressurser enn følelser, og det er dette Amalie Skram kritiserer og fordømmer gjennom hovedpersonen Sofie.
I novellen ”Giftas” av August Strindberg, kommer det moderne frem ved at mannen i ekteskapet er ganske nytenkende, han sendte ikke kona si ut på kjøkkenet for å lage mat, han var heller med og laget maten selv. De sov heller ikke sammen, de syns heller det var kjekkere å se hverandre hver morgen isteden. Dette var veldig uvanlig å gjøre på denne tida, folk var vant til et standard ekteskap, der mann og kvinne sov sammen hver natt, fikk barn, kvinnen levde av mannen og at både mannen og kvinnen hadde hver sine roller som de ikke skulle tre ut av. Kvinnen = (matlaging stell av hus, passing av barn osv, mannen = i arbeid, gjorde ikke noe i hjemmet, bestemte over kvinnens rettigheter som oftest)
I ”Amtmannes Døtre” også av Skram, ser vi at de moderne trekkene kommer frem i at døtrene kritiserer at foreldrene bestemmer om hvem de skal gifte seg med. Dette er et nytt og kontroversielt tema – undertrykking av kvinner og jenter. Hovedpersonene, Sofie og Kold, kan ikke få hverandre for foreldrene deres har bestemt noe annet. To av hennes søstre har allerede blitt presset inn i ulykkelige ekteskap. Sofie sier ”Vor Bestemmelse er at giftes, ikke blive lykkelige” Her konkretiserer Sofie et viktig punkt i en konservativ tankegang; foreldrene tenker ikke på at døtrene skal være lykkelige og oppleve ekte kjærlighet, men at de får et ekteskap med en rik mann. De tenker mer på ressurser enn følelser, og det er dette Amalie Skram kritiserer og fordømmer gjennom hovedpersonen Sofie.
I novellen ”Giftas” av August Strindberg, kommer det moderne frem ved at mannen i ekteskapet er ganske nytenkende, han sendte ikke kona si ut på kjøkkenet for å lage mat, han var heller med og laget maten selv. De sov heller ikke sammen, de syns heller det var kjekkere å se hverandre hver morgen isteden. Dette var veldig uvanlig å gjøre på denne tida, folk var vant til et standard ekteskap, der mann og kvinne sov sammen hver natt, fikk barn, kvinnen levde av mannen og at både mannen og kvinnen hadde hver sine roller som de ikke skulle tre ut av. Kvinnen = (matlaging stell av hus, passing av barn osv, mannen = i arbeid, gjorde ikke noe i hjemmet, bestemte over kvinnens rettigheter som oftest)
fredag 24. september 2010
Norsken så langt
Det vi gjorde aller først var å få litt eksamensinfo. Deretter startet vi opp med det moderne prosjekt og begynte å skrive essay. Så hadde vi litt oppgavetrening i nynorsk, før vi hadde halvdagsprøve der vi skulle skrive essay på nynorsk. Og nå jobber vi med det moderne gjennombrudd, med tekster som "Karen" og "En god samvittighet" av Aleksander Kielland. "Sjur Gabriel" av Amalie Skram. De er begge forfattere som skriver naturalistisk, og noe av det er tungt å lese. Spennende i grunnen, jeg liker triste fortellinger med en ulykkelig ending.
Reflekter rundt hvordan du lærer best. Du skal begrunne dette.
Jeg lærer best av og gjøre oppgaver og ta notater. Dette fordi når jeg gjør oppgaver, så leser jeg grundig gjennom hele teksten først, og prøver og finne svaret. Jeg lærer av å ta notater, fordi ting fester seg bedre når jeg både SER, (evt hører, om jeg tar notater av en presentasjon) og skriver samtidig.
Jeg syntes selv jeg har gjort en god innsats så langt, jeg blir ferdig med innleveringer og lekser i tide og jeg gjør mitt beste for å lære. Essayet syntes jeg var veldig tungt å skrive, følte jeg kunne gjort en litt mer innsats der.
Reflekter rundt hvordan du lærer best. Du skal begrunne dette.
Jeg lærer best av og gjøre oppgaver og ta notater. Dette fordi når jeg gjør oppgaver, så leser jeg grundig gjennom hele teksten først, og prøver og finne svaret. Jeg lærer av å ta notater, fordi ting fester seg bedre når jeg både SER, (evt hører, om jeg tar notater av en presentasjon) og skriver samtidig.
Jeg syntes selv jeg har gjort en god innsats så langt, jeg blir ferdig med innleveringer og lekser i tide og jeg gjør mitt beste for å lære. Essayet syntes jeg var veldig tungt å skrive, følte jeg kunne gjort en litt mer innsats der.
torsdag 2. september 2010
ISLAM - de fem søylene
Trosbekjennelsen
Bønnen
Velferdsskatt/Almisse
Ramadan/Fasten
Pilegrimsreisen
Den viktigste av de fem søylene
”Det finnes ingen gud utenom Allah og Mohammed er hans sendebud”
Skal sies på arabisk ved rituelle handlinger slik som: fødsel, dødsfall eller når noen konverterer til Islam
Bønn er den nest viktigste av de fem søylene.
Bønnen skal gjennomføres vendt mot Mekka.
Bønn – utføres 5 ganger daglig.
Rituelle & Opplevelses dimensjon.
Er en barmhjertighetsplikt de troende har.
Bidrag til de fattige/mindre heldige.
2,5%
De rike skal gi, middelmådige skal verken ta imot eller trenger å gi fra seg.
Gjennom skatter
Gjennom hjelpe organisasjoner
Sende penger til slektninger.
Etisk dimensjon.
Soloppgang – Solnedgang
I denne perioden skal man verken spise eller drikke.
Ramadan er både faste & fest måned.
Reisen til Mekka
Bestemt tidspunkt
Gjennomføres minst engang i livet, dersom det fysiske og økonomiske holder.
Opplevelses dimensjon
Bønnen
Velferdsskatt/Almisse
Ramadan/Fasten
Pilegrimsreisen
Den viktigste av de fem søylene
”Det finnes ingen gud utenom Allah og Mohammed er hans sendebud”
Skal sies på arabisk ved rituelle handlinger slik som: fødsel, dødsfall eller når noen konverterer til Islam
Bønn er den nest viktigste av de fem søylene.
Bønnen skal gjennomføres vendt mot Mekka.
Bønn – utføres 5 ganger daglig.
Rituelle & Opplevelses dimensjon.
Er en barmhjertighetsplikt de troende har.
Bidrag til de fattige/mindre heldige.
2,5%
De rike skal gi, middelmådige skal verken ta imot eller trenger å gi fra seg.
Gjennom skatter
Gjennom hjelpe organisasjoner
Sende penger til slektninger.
Etisk dimensjon.
Soloppgang – Solnedgang
I denne perioden skal man verken spise eller drikke.
Ramadan er både faste & fest måned.
Reisen til Mekka
Bestemt tidspunkt
Gjennomføres minst engang i livet, dersom det fysiske og økonomiske holder.
Opplevelses dimensjon
torsdag 19. august 2010
Rene Descartes
Den moderne filosofiens far
Rene Descartes var en fransk matematiker og filosof. Han fikk filosofien fra middelalderen ut i nye perspektiver og gav den et nytt lys. Det er derfor han blir kalt den moderne filosofiens far. Han ble født i 1596 nær en by som heter Tours i Frankrike.
Han var av adelig slekt, og hadde det godt i barn- og ungdommen som adelig ungutt. Han begynte på studier, og senere i 1617, 21 år gammel, gikk han i krigstjeneste i utlandet. Han var med i trettiårskrigen, og reiste mye i rundt om i Europa etterpå. Det var da han kom frem til at han måtte bruke matematikk som grunnlag for å komme frem til sikre svar og sikker kunnskap. Det skal jeg forklare mer om nedenunder.
Da Descartes levde, hadde folk stor tro på matematikk og fysikk. Både matematikk og fysikk gav folk en garanti av sikkerhet, fordi matematikkens sannheter virket mye sikrere en mye av det de trodde om omgivelsene og miljøet rundt dem. Derfor ville Descartes prøve å finne ut av hvorfor det hang sammen på den måten, og om han kanskje kunne klare og overføre matematikkens sannheter til samfunnet der det var så mange som søkte kunnskap og svar.
For å få til dette måtte han gå i dybden. Han forestilte seg at alt rundt ham ikke var ekte, sansene narret ham og bevisene var ikke sanne. Han jevnet til og med ut virkelighet med drøm – når kunne han vite om han var våken eller om han drømte? Bare en eneste ting visste han; Hvis han tenker, er han. Dette ble til det berømte ordtaket; «Cogito, ergo sum» (Jeg tenker, derfor er jeg)
Med dette som et grunnlag å stå på, begynnte han å bygge opp verden rundt ham, og dette gjorde han ved hjelp av fornuft. Med dette ville han at vi skulle spørre de helt enkleste spørsmål, granske, drøfte og analysere. Bygge oppover og oppover helt til vi kunne bevise den enkleste ting, akkuratt som i matematikken!
Han har nå bevist at mennesket er et tenkende vesen, men ikke noe annet. Vi har jo en kropp og rundt den eksisterer det fysiske ting. Derfor mente han at det va to slags eksistenser; en psykisk og en fysisk. (Åndelig og sjelelig) Han mente at de to eksistensene hørte sammen på en måte. Men verken Descartes eller folk etter ham har klart å bevise hvordan de to substansene henger sammen. Troen på det delte mennesket kalles dualisme.
Rene Descartes er også kjent for det kartesiske koordinatsystemet
Kilder
- Læreboka Grip teksten s. 20
- http://www.filosofi.no/desc.html
- http://www.snl.no/Ren%C3%A9_Descartes
Bildet er hentet fra
- http://www.google.no/imgres?imgurl=http://img.tfd.com/authors/descartes.jpg&imgrefurl=http://descartes.thefreelibrary.com/&h=273&w=256&sz=5&tbnid=2h59jgeOS53qgM:&tbnh=113&tbnw=106&prev=/images%3Fq%3Drene%2Bdescartes&zoom=1&hl=no&usg=__Zf6cjYEoXR2pNLKH4pcdw0afwG8=&sa=X&ei=KSFuTIOMOoLEOObRnbAL&ved=0CDwQ9QEwBg
tirsdag 27. april 2010
Sammendrag av forskjellige tekster i lærebok og på nett
Sammendrag om ”Sammensatte tekster – tekst, bilde og lyd”
- Ord og bilder – hører til hvert sitt språk som vi kommuniserer med.
- Ord referer til virkeligheten (eks i har bestemt at hund skal refere til vår bjeffende venn.
- Ingen virkelig sammenheng mellom lyd- og bokstavkombinasjonene som et ord består av, og det som ordet viser til.
- Bildene etterligner virkeligheten.
- Skrift og bilder forskjellig innvirkning på mennesker.
- Når vi ser eller hører noe visualiserer vi, og henter bilder fra vår eget bildearkiv.
- Indre bildearkiv –> bygd opp av erfaringer og opplevelser.
- Ord har vi kontroll over, bilder henvender seg til tanker og følelser film strømmer rett inn i sjelen din. Manipulering via film.
- Sammensatt tekst en tekst bestående av ord og bilder.
- Film, fjernsyn, internett og dataspill kombinerer mange typer tegn enn ord og bilder, f.eks musikk og andre former for lyd.
- Påvirkes mye av disse sammensatte tekstene.
- Ulike mennesker ligger vekt på ulike trekk i et bilde.
- Verbaltekst bildetekst brukes reportasjer i avisa, illustrasjonen i læreboka, reklamebrosjyre, bruksanvisning.
- Bilder forsterker ord, eller setninger i en tekst.
- Mennesker har en forestlling om f.eks hvordan englene ser ut sammenheng med illustrasjonene forankrede funksjon.
- Kjente illustrasjoner fra kjente bøker osv skaper en standar om hvordan f.eks et troll ser ut.
- Verbaltekst sier noe nytt og annet enn det du kan se av bildet avløsning.
- Fiksjonstekster
- I film hører vi noen ganger musikk som undertrykker det motsatte av hva bildet forteller verbaltekst, lyd eller bilde motsier hverandre.
- Mediekonvegens – flere medier og funksjoner smelter sammen
- Eks mobil: kamera, internett, meldinger, snakke sammen, gps, kart, kompass osv
- Faksjon – sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster
-¨Interaktivitet – bestemme selv når du vil se eller høre på ting, nett tv, radio, opptak osv.
- Toveiskommunikasjon – sende inn kommentarer og SMS til f.eks et fjernsynsprogram
- Podkast – gratis abbonomere på et radioprogram du ønsker å høre
- Digitalisering av mottakerutstyr for radio og TV.
- Fjernsyn, aviser osv må være utformet på en ryddig og funksjonell måte, slik at mediebrukeren alltid vet hvor an er i programmet.
- Internett binder alle datamaskiner sammen på nettet. WWW = world wide web. (Verdensveven)
- Hypertekst – beskrive strukturen i tekstene på verdensveven. Hyper = over, teksten er over hverandre som en vev
- Nettaviser – NRK1 og TV2. Oppdateres hele tiden.
- Masse reklame
- Massemedier spiller på fornuft og følelser
- Vignetter og jingler i radio og TV – kjenningsmelodier. Lyd er viktig for å holde kontakten med seeren!
- Miljølyd eller kontentun er lyd som omgir den hendelsen en reportasje er fra, gjør den ekte.
- Særlig viktig i radio, siden der finnes det ikke bilde
- Lydeffekter – ikke en del av den naturlige lyden i en reportasje
- Massemedier mange typer innhold: fiksjon, underholdning, faktaprogram osv.
- Nyhetene i NRK 1 og TV2 har en dramaturgi som bringer seeren ut i den virkelig verden. Åpningsvignett, intens lydkulisse, grafiske elementer som dramatisk beveger seg over skjermnen + hovedsak presentert av en kommentarstemme.
- Reporter som er ute på oppdrag bakrgunnen til reporteren viktig. Må stå der noe skjer, eller har skjedd, gjør at seeren føler ekthet og virkelighet.
- Kommentarstemmen forankrer bildene vi ser.
Sammensatte tekster på NDLA
- Sammensatt tekst inneholder flere uttrykksmåter. Eks musikkvideo bruker bilder, dans, musikk og ord skaper en helhet
- Ulike uttrykksmåter kompletterer hverandre enten et karbilde av et universitet, eller et bilde av selve universitetet.
- Fotografier og musikk appellerer til følelsene våre.
- Skriftspråk har gjerne andre funksjoner i samspillet med bilder og lyd
Bildeanalyse på NDLA
- Å lese bilder – bildet forteller på en annen måte enn ord.
- De som lager et bilde vil uttrykke, formidle noe.
- En form for kommunikasjon som har sitt eget språk.
- Ord og bilder – hører til hvert sitt språk som vi kommuniserer med.
- Ord referer til virkeligheten (eks i har bestemt at hund skal refere til vår bjeffende venn.
- Ingen virkelig sammenheng mellom lyd- og bokstavkombinasjonene som et ord består av, og det som ordet viser til.
- Bildene etterligner virkeligheten.
- Skrift og bilder forskjellig innvirkning på mennesker.
- Når vi ser eller hører noe visualiserer vi, og henter bilder fra vår eget bildearkiv.
- Indre bildearkiv –> bygd opp av erfaringer og opplevelser.
- Ord har vi kontroll over, bilder henvender seg til tanker og følelser film strømmer rett inn i sjelen din. Manipulering via film.
- Sammensatt tekst en tekst bestående av ord og bilder.
- Film, fjernsyn, internett og dataspill kombinerer mange typer tegn enn ord og bilder, f.eks musikk og andre former for lyd.
- Påvirkes mye av disse sammensatte tekstene.
- Ulike mennesker ligger vekt på ulike trekk i et bilde.
- Verbaltekst bildetekst brukes reportasjer i avisa, illustrasjonen i læreboka, reklamebrosjyre, bruksanvisning.
- Bilder forsterker ord, eller setninger i en tekst.
- Mennesker har en forestlling om f.eks hvordan englene ser ut sammenheng med illustrasjonene forankrede funksjon.
- Kjente illustrasjoner fra kjente bøker osv skaper en standar om hvordan f.eks et troll ser ut.
- Verbaltekst sier noe nytt og annet enn det du kan se av bildet avløsning.
- Fiksjonstekster
- I film hører vi noen ganger musikk som undertrykker det motsatte av hva bildet forteller verbaltekst, lyd eller bilde motsier hverandre.
- Mediekonvegens – flere medier og funksjoner smelter sammen
- Eks mobil: kamera, internett, meldinger, snakke sammen, gps, kart, kompass osv
- Faksjon – sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster
-¨Interaktivitet – bestemme selv når du vil se eller høre på ting, nett tv, radio, opptak osv.
- Toveiskommunikasjon – sende inn kommentarer og SMS til f.eks et fjernsynsprogram
- Podkast – gratis abbonomere på et radioprogram du ønsker å høre
- Digitalisering av mottakerutstyr for radio og TV.
- Fjernsyn, aviser osv må være utformet på en ryddig og funksjonell måte, slik at mediebrukeren alltid vet hvor an er i programmet.
- Internett binder alle datamaskiner sammen på nettet. WWW = world wide web. (Verdensveven)
- Hypertekst – beskrive strukturen i tekstene på verdensveven. Hyper = over, teksten er over hverandre som en vev
- Nettaviser – NRK1 og TV2. Oppdateres hele tiden.
- Masse reklame
- Massemedier spiller på fornuft og følelser
- Vignetter og jingler i radio og TV – kjenningsmelodier. Lyd er viktig for å holde kontakten med seeren!
- Miljølyd eller kontentun er lyd som omgir den hendelsen en reportasje er fra, gjør den ekte.
- Særlig viktig i radio, siden der finnes det ikke bilde
- Lydeffekter – ikke en del av den naturlige lyden i en reportasje
- Massemedier mange typer innhold: fiksjon, underholdning, faktaprogram osv.
- Nyhetene i NRK 1 og TV2 har en dramaturgi som bringer seeren ut i den virkelig verden. Åpningsvignett, intens lydkulisse, grafiske elementer som dramatisk beveger seg over skjermnen + hovedsak presentert av en kommentarstemme.
- Reporter som er ute på oppdrag bakrgunnen til reporteren viktig. Må stå der noe skjer, eller har skjedd, gjør at seeren føler ekthet og virkelighet.
- Kommentarstemmen forankrer bildene vi ser.
Sammensatte tekster på NDLA
- Sammensatt tekst inneholder flere uttrykksmåter. Eks musikkvideo bruker bilder, dans, musikk og ord skaper en helhet
- Ulike uttrykksmåter kompletterer hverandre enten et karbilde av et universitet, eller et bilde av selve universitetet.
- Fotografier og musikk appellerer til følelsene våre.
- Skriftspråk har gjerne andre funksjoner i samspillet med bilder og lyd
Bildeanalyse på NDLA
- Å lese bilder – bildet forteller på en annen måte enn ord.
- De som lager et bilde vil uttrykke, formidle noe.
- En form for kommunikasjon som har sitt eget språk.
fredag 23. april 2010
Undersøkelse av mine SMS´er
Jeg skal nå gjøre en undersøkelse av SMS´er. Jeg skal peke på I hvor stor grad meldingene inngår I det såkalte SMS- språket, og hvor mye de avviker I forhold til reglene for skriftlig norsk språk.
8/2/2010
Sry eg isje svarte igår, mn eg sov! Gratla m bestått gradering t deg og Simen:-D Dåkk e goe! Sry for at eg isje har ring teller sendt mld, det har visst gått rett I glemmebogå. Men eg håpe dåkke hadde en flotte lørdag. Glad i dg bestiss<3
2/03/2010
Hehe kuli☺ Eg hr norsk, hørre på forelesning. Redd meg.
8/3/2010
Åhh sko jort alt for å ver dg nå… Ti du bjunne p torsdag?
3/1/2010
Nej, isje tenk på det! Sånnt skjer.
22/3/2010
Go måren☺ hvis du vil, kan eg godt jobba for dg imårå? Sidn du ska jobbe lørdag for mg.
Her ser du et lite utdrag fra en av mine mange sendte tekstmeldinger. Det kommer godt frem at meldingene mine avviker en del fra reglene for skriftlig norsk. Jeg bruker mye dialekt og forkorter ord. Ord som har, deg, meg og sorry blir forkortet ned til dg, mg og sry. Jeg forkorter ord fordi da går det fortere å skrive. Jeg har toutch telefon, så jeg kan trykke rett på skjermen, som et tastatur, men likevel forkorter jeg ordene hele tiden. Ord som også går igjen er det, med og på blir forkortet med d, m og p. Ret tog slett forkorter jeg det så mye at det tilslutt bare består av enkle bokstaver.
Grunnen til at SMS- språket har oppstått, er på grunn at hverdagen blir stadig travlere. Alt skal gå fort, også det å skrive meldinger. De fleste har ennå vanlige taster på mobilen sin, der de gjerne må trykke tre ganger for å få en c. Dette tar mye lenger tid, og forkorting av ord er da veldig aktuelt. *SMS´er er uformelle, og er ofte sendt mellom venner og familie. Men når jeg f.eks sender til sjefen min, passer jeg på å ha et mye mer formelt språk. Dette fordi det føles ikke naturlig for meg i et sånnt tilfelle.
SMS- språket kan og ha en negativ innvirkning på noen ungdommer, og da tenker jeg på at språket de bruker I tekstmeldinger, med alle sine forkortninger og dialekter, også kan komme over i det vanlige norske skriftspråk. Mange klarer ikke å skille mellom språket de bruker når det skriver en melding og språket det skriver f.eks på en innlevering, stil eller en heldagsprøve. Jeg har en vennine som måtte begynne å skrive bokmål overalt, både på msn, meldinger, facebook osv, fordi hun begynte å skrive dialekt på norskstilene sine.
Ellers har dette språket fått en stor plass i samfunnet vårt idag, jeg vet om flere og flere voksne og gamle som benytter seg av det. Det skyldes, som sagt, en mye travlere hverdag der samfunnet forventer mer av oss en det det gjorde før.
8/2/2010
Sry eg isje svarte igår, mn eg sov! Gratla m bestått gradering t deg og Simen:-D Dåkk e goe! Sry for at eg isje har ring teller sendt mld, det har visst gått rett I glemmebogå. Men eg håpe dåkke hadde en flotte lørdag. Glad i dg bestiss<3
2/03/2010
Hehe kuli☺ Eg hr norsk, hørre på forelesning. Redd meg.
8/3/2010
Åhh sko jort alt for å ver dg nå… Ti du bjunne p torsdag?
3/1/2010
Nej, isje tenk på det! Sånnt skjer.
22/3/2010
Go måren☺ hvis du vil, kan eg godt jobba for dg imårå? Sidn du ska jobbe lørdag for mg.
Her ser du et lite utdrag fra en av mine mange sendte tekstmeldinger. Det kommer godt frem at meldingene mine avviker en del fra reglene for skriftlig norsk. Jeg bruker mye dialekt og forkorter ord. Ord som har, deg, meg og sorry blir forkortet ned til dg, mg og sry. Jeg forkorter ord fordi da går det fortere å skrive. Jeg har toutch telefon, så jeg kan trykke rett på skjermen, som et tastatur, men likevel forkorter jeg ordene hele tiden. Ord som også går igjen er det, med og på blir forkortet med d, m og p. Ret tog slett forkorter jeg det så mye at det tilslutt bare består av enkle bokstaver.
Grunnen til at SMS- språket har oppstått, er på grunn at hverdagen blir stadig travlere. Alt skal gå fort, også det å skrive meldinger. De fleste har ennå vanlige taster på mobilen sin, der de gjerne må trykke tre ganger for å få en c. Dette tar mye lenger tid, og forkorting av ord er da veldig aktuelt. *SMS´er er uformelle, og er ofte sendt mellom venner og familie. Men når jeg f.eks sender til sjefen min, passer jeg på å ha et mye mer formelt språk. Dette fordi det føles ikke naturlig for meg i et sånnt tilfelle.
SMS- språket kan og ha en negativ innvirkning på noen ungdommer, og da tenker jeg på at språket de bruker I tekstmeldinger, med alle sine forkortninger og dialekter, også kan komme over i det vanlige norske skriftspråk. Mange klarer ikke å skille mellom språket de bruker når det skriver en melding og språket det skriver f.eks på en innlevering, stil eller en heldagsprøve. Jeg har en vennine som måtte begynne å skrive bokmål overalt, både på msn, meldinger, facebook osv, fordi hun begynte å skrive dialekt på norskstilene sine.
Ellers har dette språket fått en stor plass i samfunnet vårt idag, jeg vet om flere og flere voksne og gamle som benytter seg av det. Det skyldes, som sagt, en mye travlere hverdag der samfunnet forventer mer av oss en det det gjorde før.
tirsdag 20. april 2010
Oppsummeringsspørsmål s. 168
1.Kva er ein nasjonalstat?
Dersom det er samanfall mellom ein stat og ein nasjon, snakkar vi om ein nasjonalstat. I nynorskordboka bler dette ordet forklart slik: ”nasjonalstat: stat der (storparten av) folket utgjer ei eining språkleg, kulturelt og historisk”
2.Korleis vil du definere ”nasjonalmål”?
Det språket i landet som majoriteten snakkar, dei fleste snakkar. Me har tre offisielle språk i Noreg: bokmål, nynorsk og samisk.
3.Er nasjonalmål og majoritetsspråk alltid det same?
Her i landet er nasjonalmålet og majoritetsmålet det same språket – norsk. Men i dei fleste land i Afrika sør for Sahara er det som nemnt slett ikkje tilfellet. Der er nasjonalmålet gjerne europeisk kolonispråk som engelsk, fransk og portugisisk, mens dei aller fleste innbyggjarane har heilt andre morsmål.
4.Nemn minst tre grunnar til at språk kan dreie seg om nye områder?
Språk kan dreie seg om nye områder pågrunn av at folk reiste og flyttet rundt og ble kjent med og lærte nye språk.
5.Gi tre døme på ordlagingselement (førstestavinga eller endingar) i norsk som kjem frå tysk?
Eksempel på førstestaving og/eller endinger i norsk:
- Skredderen
- Fortreffelig
- Simpelt
6.Kvifor er 1814 og 1905 viktige årstal i norsk historie?
1814 og 1905 er viktige årstall i norsk historie fordi i 1814 ble fikk vi egen grunnlov, og i 1905 da løsrev vi oss fra Danmark som vi hadde vært i union med i firehundre år. Vi fikk da bestemme over hvilke språk vi ville snakke, og vi snakket ikke dansk lenger.
7.Forklar orda fornorsking og norvagisering og gi minst to døme på kvart av desse omgrepa.
Fornorsking vil si å finne et norsk avløsningsord som vil ha minimal sjanse for å slå igjennom det engelske ordet som var så innarbeidet. Istedenfor kunne man norvagisere, altså skrive det engelske ordet med norsk ortografi, som gaid og sørvis.
F. eks så sier vi kollisjonspute og idédugnad, istedenfor airbag og brainstorming.
8.Kvifor meinte Språkrådet at det var nødvendig med ein aksjon for språkleg miljøvern?
Fordi Språkrådet mente det var viktig å finne på og såkalle norske ord som idédugnad og kollisjonspute istedenfor brainstorming og airbag.
Dersom det er samanfall mellom ein stat og ein nasjon, snakkar vi om ein nasjonalstat. I nynorskordboka bler dette ordet forklart slik: ”nasjonalstat: stat der (storparten av) folket utgjer ei eining språkleg, kulturelt og historisk”
2.Korleis vil du definere ”nasjonalmål”?
Det språket i landet som majoriteten snakkar, dei fleste snakkar. Me har tre offisielle språk i Noreg: bokmål, nynorsk og samisk.
3.Er nasjonalmål og majoritetsspråk alltid det same?
Her i landet er nasjonalmålet og majoritetsmålet det same språket – norsk. Men i dei fleste land i Afrika sør for Sahara er det som nemnt slett ikkje tilfellet. Der er nasjonalmålet gjerne europeisk kolonispråk som engelsk, fransk og portugisisk, mens dei aller fleste innbyggjarane har heilt andre morsmål.
4.Nemn minst tre grunnar til at språk kan dreie seg om nye områder?
Språk kan dreie seg om nye områder pågrunn av at folk reiste og flyttet rundt og ble kjent med og lærte nye språk.
5.Gi tre døme på ordlagingselement (førstestavinga eller endingar) i norsk som kjem frå tysk?
Eksempel på førstestaving og/eller endinger i norsk:
- Skredderen
- Fortreffelig
- Simpelt
6.Kvifor er 1814 og 1905 viktige årstal i norsk historie?
1814 og 1905 er viktige årstall i norsk historie fordi i 1814 ble fikk vi egen grunnlov, og i 1905 da løsrev vi oss fra Danmark som vi hadde vært i union med i firehundre år. Vi fikk da bestemme over hvilke språk vi ville snakke, og vi snakket ikke dansk lenger.
7.Forklar orda fornorsking og norvagisering og gi minst to døme på kvart av desse omgrepa.
Fornorsking vil si å finne et norsk avløsningsord som vil ha minimal sjanse for å slå igjennom det engelske ordet som var så innarbeidet. Istedenfor kunne man norvagisere, altså skrive det engelske ordet med norsk ortografi, som gaid og sørvis.
F. eks så sier vi kollisjonspute og idédugnad, istedenfor airbag og brainstorming.
8.Kvifor meinte Språkrådet at det var nødvendig med ein aksjon for språkleg miljøvern?
Fordi Språkrådet mente det var viktig å finne på og såkalle norske ord som idédugnad og kollisjonspute istedenfor brainstorming og airbag.
tirsdag 9. mars 2010
Oppgaver til "Sofies verden" av Jostein Gaarder
a)
De viktigste særtrekkene fra romantikken som blir fremstilt her i ”Sofies verden”, er at de viktigste slagordene for denne tidsepoken er følelse, fantasi, opplevelse og lengsel. Mange av de tenkerne som eksisterte da, la mye vekt på følelser, ikke fornuft. Det er fritt fram for enkeltindividets å gi sin tolkning av tilværelsen. Romantikerne førte en stor ”jeg dyrkelse”, og uttrykket mye følelser og lengsler. Det var romantikernes oppgave å drømme seg bort fra livet, eller nyte det til det fulle.
b)
I følge denne teksten var nasjonalromantikerne opptatt av folkets historie, og folkets språk, i det hele tatt den folkelige kulturen. Folket ble betraktet som en organisme som folder ut sine muligheter – i likhet med naturen og historien.
De viktigste særtrekkene fra romantikken som blir fremstilt her i ”Sofies verden”, er at de viktigste slagordene for denne tidsepoken er følelse, fantasi, opplevelse og lengsel. Mange av de tenkerne som eksisterte da, la mye vekt på følelser, ikke fornuft. Det er fritt fram for enkeltindividets å gi sin tolkning av tilværelsen. Romantikerne førte en stor ”jeg dyrkelse”, og uttrykket mye følelser og lengsler. Det var romantikernes oppgave å drømme seg bort fra livet, eller nyte det til det fulle.
b)
I følge denne teksten var nasjonalromantikerne opptatt av folkets historie, og folkets språk, i det hele tatt den folkelige kulturen. Folket ble betraktet som en organisme som folder ut sine muligheter – i likhet med naturen og historien.
torsdag 11. februar 2010
Handlingsreferater av diverse nynorsk tekstar
Handlingsreferater av noen av Are Kalvøs noveller
”Det folk vil ha”
Denne novella av Are Kalvø handlar om det folk vil ha og det me ikkje vil ha. Han skriv om sekstitre år gamle damer og sure menn i beige skjorter. Han meinar at det burde være noko for einkvar når det er så mykje å velje mellom.
Eg trur at det han vil ha fram er at folk er alt for trongsynt når det gjeld underholdning og humor. Det er jo alltid dei same typiske folka som blir spurt om meiningane sine; sekstitre år gamle damer og sure menn i beige t skjorter. Dei uttaler seg på vegne av alle nordmenn, og får alle til å virke som dei. Men det er me jo ikkje. Det er mange forskjellige folk i dette landet, og alle har kvar sin smak.
”Gjer leksene”
Denne novella handlar om at ungdom utsetter leksene og innleveringane til siste frist. Dei fekk beskjed av lærarane om å disponera tida deira fornuftig, noe dei aldri gjorde.
Elevane sitt oppe heile natta, for å gjere ferdig oppgåva som skal leverast dagen etter. Han skriv at det minner han mykje om klimaforhandlingane som forgår i København. Det sit oppe til langt på natt, og prøver å kome frem til ei løysing.
Kalvø sitt hovudsynspunkt i denne novella er mest sannsynleg at det mektige folka som skal forhandle, og prøve å ta viktige beslutningar når det gjeld det stakkars klimaet vårt, ikkje er nokon gode forbilde for ungdom som skal levere inn leksene til rett tid, og gjere det bra på skolen. Og når dei tilslutt endeleg er ferdige, kommer dei berre opp med noko tøv?
Nei, Kalvø meiner nok at dei må skjerpe seg – både ungdommane som ikkje klarer å holde tidsfristen, og klimaforandlare som prøvar å leke viktige til langt på natt, for så å berre kome opp med noko tull.
Handlingsreferater, tema og synspunkt av diverse noveller
”Ikkje Amerika, men Amerika” av Kjartan Fløgstad
Her såg eg kva forfattaren ville fram t etter eg hadde lest dei fire første avsnitta. Han samanliknar nynorsk med Sør Amerikansk, og framstiller sør amerikansk som om det skulle vere like vanskeleg og unødvendig som nynorsk.
Han samanlikner og Nord Amerika med bokmål, og Sør Amerika med nynorsk. Han skriv at Oslo ungdom ville velje den nordlige delen, (Nord Amerika) altså bokmål. Alt som blir sagt i Amerika, blir 90 % sagt i Nord Amerika. Han får difor frem at dei fleste ungdommar gir blaffen i nynorsk, og at dei står for at det berre skal vere bokmål i Noreg.
”Få meg på, for faen” av Olaug Nilssen
Teksten handlar om ei jente, Maria, som vil bli sedd og publisert. Ho har eitt stort behov for oppmerksomhet og eksponering. Eg trur at Maria føler seg ganske usynleg, ho vil ut og fram i verda.
Ho har skreve et føredrag, som ho vil at media skal få nyss i, og storme etter henne på gata, svoltne på føredraget hennar. Ho draumar seg
Temaet her er det å ville bli sett, og å få oppmerksomhet.
”Nygift” av Frode Grytten
Denne novella handlar om eitt par som har vore gift eitt halvt år. Dama i forhaldet finn ei realitetsnovelle i eitt norsk vekeblad, der hu trur at eksdama til mannen skriv om livet ho hadde med mannen hennar før, og om ting som har skjedd etter dei har gått ifrå kvarandre.
Temaet her er sjalusi, usikkerhet og tillit.
”Den grøne kommoden” av
Novella handlar om at det er eitt par som skal gå frå kvarandre. Ho vil gjør det slutt. Dei har ein kommode som innehald ting han har samla, minner dei hadde saman. Han vil ha kommoden med seg ut av forholdet, ho skal ikkje få ta han med seg. Det er han som har mala kommoden grøn, og han føler en viss tilhøring til den. Det er og ting som har vore lenge før henne som ligg i kommoden, eks bildar frå interrail for lenge siden.
Motivet er kommoden, og temaet er usikkerhet, betyding og styrke i forhold.
fredag 8. januar 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)
