Moderne trekk i diverse noveller av Amalie Skram og August Strindberg

Hvis man først ser på ”Om forfatterinner” av Amalie Skram, så ser man fremdeles at kvinner ikke får utfolde seg 100 % i samfunnet når det gjelder å skrive å være forfatter, men de får likevel utfolde seg i litteraturen, de får skrive bøker, romaner, skuespill osv. Slik var det ikke før, da fikk kvinnene absolutt ingen mulighet til utfoldelse og selvutvikling.

I ”Amtmannes Døtre” også av Skram, ser vi at de moderne trekkene kommer frem i at døtrene kritiserer at foreldrene bestemmer om hvem de skal gifte seg med. Dette er et nytt og kontroversielt tema – undertrykking av kvinner og jenter. Hovedpersonene, Sofie og Kold, kan ikke få hverandre for foreldrene deres har bestemt noe annet. To av hennes søstre har allerede blitt presset inn i ulykkelige ekteskap. Sofie sier ”Vor Bestemmelse er at giftes, ikke blive lykkelige” Her konkretiserer Sofie et viktig punkt i en konservativ tankegang; foreldrene tenker ikke på at døtrene skal være lykkelige og oppleve ekte kjærlighet, men at de får et ekteskap med en rik mann. De tenker mer på ressurser enn følelser, og det er dette Amalie Skram kritiserer og fordømmer gjennom hovedpersonen Sofie.

I novellen ”Giftas” av August Strindberg, kommer det moderne frem ved at mannen i ekteskapet er ganske nytenkende, han sendte ikke kona si ut på kjøkkenet for å lage mat, han var heller med og laget maten selv. De sov heller ikke sammen, de syns heller det var kjekkere å se hverandre hver morgen isteden. Dette var veldig uvanlig å gjøre på denne tida, folk var vant til et standard ekteskap, der mann og kvinne sov sammen hver natt, fikk barn, kvinnen levde av mannen og at både mannen og kvinnen hadde hver sine roller som de ikke skulle tre ut av. Kvinnen = (matlaging stell av hus, passing av barn osv, mannen = i arbeid, gjorde ikke noe i hjemmet, bestemte over kvinnens rettigheter som oftest)