Sammendrag om ”Sammensatte tekster – tekst, bilde og lyd”
- Ord og bilder – hører til hvert sitt språk som vi kommuniserer med.
- Ord referer til virkeligheten (eks i har bestemt at hund skal refere til vår bjeffende venn.
- Ingen virkelig sammenheng mellom lyd- og bokstavkombinasjonene som et ord består av, og det som ordet viser til.
- Bildene etterligner virkeligheten.
- Skrift og bilder forskjellig innvirkning på mennesker.
- Når vi ser eller hører noe visualiserer vi, og henter bilder fra vår eget bildearkiv.
- Indre bildearkiv –> bygd opp av erfaringer og opplevelser.
- Ord har vi kontroll over, bilder henvender seg til tanker og følelser film strømmer rett inn i sjelen din. Manipulering via film.
- Sammensatt tekst en tekst bestående av ord og bilder.
- Film, fjernsyn, internett og dataspill kombinerer mange typer tegn enn ord og bilder, f.eks musikk og andre former for lyd.
- Påvirkes mye av disse sammensatte tekstene.
- Ulike mennesker ligger vekt på ulike trekk i et bilde.
- Verbaltekst bildetekst brukes reportasjer i avisa, illustrasjonen i læreboka, reklamebrosjyre, bruksanvisning.
- Bilder forsterker ord, eller setninger i en tekst.
- Mennesker har en forestlling om f.eks hvordan englene ser ut sammenheng med illustrasjonene forankrede funksjon.
- Kjente illustrasjoner fra kjente bøker osv skaper en standar om hvordan f.eks et troll ser ut.
- Verbaltekst sier noe nytt og annet enn det du kan se av bildet avløsning.
- Fiksjonstekster
- I film hører vi noen ganger musikk som undertrykker det motsatte av hva bildet forteller verbaltekst, lyd eller bilde motsier hverandre.
- Mediekonvegens – flere medier og funksjoner smelter sammen
- Eks mobil: kamera, internett, meldinger, snakke sammen, gps, kart, kompass osv
- Faksjon – sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster
-¨Interaktivitet – bestemme selv når du vil se eller høre på ting, nett tv, radio, opptak osv.
- Toveiskommunikasjon – sende inn kommentarer og SMS til f.eks et fjernsynsprogram
- Podkast – gratis abbonomere på et radioprogram du ønsker å høre
- Digitalisering av mottakerutstyr for radio og TV.
- Fjernsyn, aviser osv må være utformet på en ryddig og funksjonell måte, slik at mediebrukeren alltid vet hvor an er i programmet.
- Internett binder alle datamaskiner sammen på nettet. WWW = world wide web. (Verdensveven)
- Hypertekst – beskrive strukturen i tekstene på verdensveven. Hyper = over, teksten er over hverandre som en vev
- Nettaviser – NRK1 og TV2. Oppdateres hele tiden.
- Masse reklame
- Massemedier spiller på fornuft og følelser
- Vignetter og jingler i radio og TV – kjenningsmelodier. Lyd er viktig for å holde kontakten med seeren!
- Miljølyd eller kontentun er lyd som omgir den hendelsen en reportasje er fra, gjør den ekte.
- Særlig viktig i radio, siden der finnes det ikke bilde
- Lydeffekter – ikke en del av den naturlige lyden i en reportasje
- Massemedier mange typer innhold: fiksjon, underholdning, faktaprogram osv.
- Nyhetene i NRK 1 og TV2 har en dramaturgi som bringer seeren ut i den virkelig verden. Åpningsvignett, intens lydkulisse, grafiske elementer som dramatisk beveger seg over skjermnen + hovedsak presentert av en kommentarstemme.
- Reporter som er ute på oppdrag bakrgunnen til reporteren viktig. Må stå der noe skjer, eller har skjedd, gjør at seeren føler ekthet og virkelighet.
- Kommentarstemmen forankrer bildene vi ser.
Sammensatte tekster på NDLA
- Sammensatt tekst inneholder flere uttrykksmåter. Eks musikkvideo bruker bilder, dans, musikk og ord skaper en helhet
- Ulike uttrykksmåter kompletterer hverandre enten et karbilde av et universitet, eller et bilde av selve universitetet.
- Fotografier og musikk appellerer til følelsene våre.
- Skriftspråk har gjerne andre funksjoner i samspillet med bilder og lyd
Bildeanalyse på NDLA
- Å lese bilder – bildet forteller på en annen måte enn ord.
- De som lager et bilde vil uttrykke, formidle noe.
- En form for kommunikasjon som har sitt eget språk.
tirsdag 27. april 2010
fredag 23. april 2010
Undersøkelse av mine SMS´er
Jeg skal nå gjøre en undersøkelse av SMS´er. Jeg skal peke på I hvor stor grad meldingene inngår I det såkalte SMS- språket, og hvor mye de avviker I forhold til reglene for skriftlig norsk språk.
8/2/2010
Sry eg isje svarte igår, mn eg sov! Gratla m bestått gradering t deg og Simen:-D Dåkk e goe! Sry for at eg isje har ring teller sendt mld, det har visst gått rett I glemmebogå. Men eg håpe dåkke hadde en flotte lørdag. Glad i dg bestiss<3
2/03/2010
Hehe kuli☺ Eg hr norsk, hørre på forelesning. Redd meg.
8/3/2010
Åhh sko jort alt for å ver dg nå… Ti du bjunne p torsdag?
3/1/2010
Nej, isje tenk på det! Sånnt skjer.
22/3/2010
Go måren☺ hvis du vil, kan eg godt jobba for dg imårå? Sidn du ska jobbe lørdag for mg.
Her ser du et lite utdrag fra en av mine mange sendte tekstmeldinger. Det kommer godt frem at meldingene mine avviker en del fra reglene for skriftlig norsk. Jeg bruker mye dialekt og forkorter ord. Ord som har, deg, meg og sorry blir forkortet ned til dg, mg og sry. Jeg forkorter ord fordi da går det fortere å skrive. Jeg har toutch telefon, så jeg kan trykke rett på skjermen, som et tastatur, men likevel forkorter jeg ordene hele tiden. Ord som også går igjen er det, med og på blir forkortet med d, m og p. Ret tog slett forkorter jeg det så mye at det tilslutt bare består av enkle bokstaver.
Grunnen til at SMS- språket har oppstått, er på grunn at hverdagen blir stadig travlere. Alt skal gå fort, også det å skrive meldinger. De fleste har ennå vanlige taster på mobilen sin, der de gjerne må trykke tre ganger for å få en c. Dette tar mye lenger tid, og forkorting av ord er da veldig aktuelt. *SMS´er er uformelle, og er ofte sendt mellom venner og familie. Men når jeg f.eks sender til sjefen min, passer jeg på å ha et mye mer formelt språk. Dette fordi det føles ikke naturlig for meg i et sånnt tilfelle.
SMS- språket kan og ha en negativ innvirkning på noen ungdommer, og da tenker jeg på at språket de bruker I tekstmeldinger, med alle sine forkortninger og dialekter, også kan komme over i det vanlige norske skriftspråk. Mange klarer ikke å skille mellom språket de bruker når det skriver en melding og språket det skriver f.eks på en innlevering, stil eller en heldagsprøve. Jeg har en vennine som måtte begynne å skrive bokmål overalt, både på msn, meldinger, facebook osv, fordi hun begynte å skrive dialekt på norskstilene sine.
Ellers har dette språket fått en stor plass i samfunnet vårt idag, jeg vet om flere og flere voksne og gamle som benytter seg av det. Det skyldes, som sagt, en mye travlere hverdag der samfunnet forventer mer av oss en det det gjorde før.
8/2/2010
Sry eg isje svarte igår, mn eg sov! Gratla m bestått gradering t deg og Simen:-D Dåkk e goe! Sry for at eg isje har ring teller sendt mld, det har visst gått rett I glemmebogå. Men eg håpe dåkke hadde en flotte lørdag. Glad i dg bestiss<3
2/03/2010
Hehe kuli☺ Eg hr norsk, hørre på forelesning. Redd meg.
8/3/2010
Åhh sko jort alt for å ver dg nå… Ti du bjunne p torsdag?
3/1/2010
Nej, isje tenk på det! Sånnt skjer.
22/3/2010
Go måren☺ hvis du vil, kan eg godt jobba for dg imårå? Sidn du ska jobbe lørdag for mg.
Her ser du et lite utdrag fra en av mine mange sendte tekstmeldinger. Det kommer godt frem at meldingene mine avviker en del fra reglene for skriftlig norsk. Jeg bruker mye dialekt og forkorter ord. Ord som har, deg, meg og sorry blir forkortet ned til dg, mg og sry. Jeg forkorter ord fordi da går det fortere å skrive. Jeg har toutch telefon, så jeg kan trykke rett på skjermen, som et tastatur, men likevel forkorter jeg ordene hele tiden. Ord som også går igjen er det, med og på blir forkortet med d, m og p. Ret tog slett forkorter jeg det så mye at det tilslutt bare består av enkle bokstaver.
Grunnen til at SMS- språket har oppstått, er på grunn at hverdagen blir stadig travlere. Alt skal gå fort, også det å skrive meldinger. De fleste har ennå vanlige taster på mobilen sin, der de gjerne må trykke tre ganger for å få en c. Dette tar mye lenger tid, og forkorting av ord er da veldig aktuelt. *SMS´er er uformelle, og er ofte sendt mellom venner og familie. Men når jeg f.eks sender til sjefen min, passer jeg på å ha et mye mer formelt språk. Dette fordi det føles ikke naturlig for meg i et sånnt tilfelle.
SMS- språket kan og ha en negativ innvirkning på noen ungdommer, og da tenker jeg på at språket de bruker I tekstmeldinger, med alle sine forkortninger og dialekter, også kan komme over i det vanlige norske skriftspråk. Mange klarer ikke å skille mellom språket de bruker når det skriver en melding og språket det skriver f.eks på en innlevering, stil eller en heldagsprøve. Jeg har en vennine som måtte begynne å skrive bokmål overalt, både på msn, meldinger, facebook osv, fordi hun begynte å skrive dialekt på norskstilene sine.
Ellers har dette språket fått en stor plass i samfunnet vårt idag, jeg vet om flere og flere voksne og gamle som benytter seg av det. Det skyldes, som sagt, en mye travlere hverdag der samfunnet forventer mer av oss en det det gjorde før.
tirsdag 20. april 2010
Oppsummeringsspørsmål s. 168
1.Kva er ein nasjonalstat?
Dersom det er samanfall mellom ein stat og ein nasjon, snakkar vi om ein nasjonalstat. I nynorskordboka bler dette ordet forklart slik: ”nasjonalstat: stat der (storparten av) folket utgjer ei eining språkleg, kulturelt og historisk”
2.Korleis vil du definere ”nasjonalmål”?
Det språket i landet som majoriteten snakkar, dei fleste snakkar. Me har tre offisielle språk i Noreg: bokmål, nynorsk og samisk.
3.Er nasjonalmål og majoritetsspråk alltid det same?
Her i landet er nasjonalmålet og majoritetsmålet det same språket – norsk. Men i dei fleste land i Afrika sør for Sahara er det som nemnt slett ikkje tilfellet. Der er nasjonalmålet gjerne europeisk kolonispråk som engelsk, fransk og portugisisk, mens dei aller fleste innbyggjarane har heilt andre morsmål.
4.Nemn minst tre grunnar til at språk kan dreie seg om nye områder?
Språk kan dreie seg om nye områder pågrunn av at folk reiste og flyttet rundt og ble kjent med og lærte nye språk.
5.Gi tre døme på ordlagingselement (førstestavinga eller endingar) i norsk som kjem frå tysk?
Eksempel på førstestaving og/eller endinger i norsk:
- Skredderen
- Fortreffelig
- Simpelt
6.Kvifor er 1814 og 1905 viktige årstal i norsk historie?
1814 og 1905 er viktige årstall i norsk historie fordi i 1814 ble fikk vi egen grunnlov, og i 1905 da løsrev vi oss fra Danmark som vi hadde vært i union med i firehundre år. Vi fikk da bestemme over hvilke språk vi ville snakke, og vi snakket ikke dansk lenger.
7.Forklar orda fornorsking og norvagisering og gi minst to døme på kvart av desse omgrepa.
Fornorsking vil si å finne et norsk avløsningsord som vil ha minimal sjanse for å slå igjennom det engelske ordet som var så innarbeidet. Istedenfor kunne man norvagisere, altså skrive det engelske ordet med norsk ortografi, som gaid og sørvis.
F. eks så sier vi kollisjonspute og idédugnad, istedenfor airbag og brainstorming.
8.Kvifor meinte Språkrådet at det var nødvendig med ein aksjon for språkleg miljøvern?
Fordi Språkrådet mente det var viktig å finne på og såkalle norske ord som idédugnad og kollisjonspute istedenfor brainstorming og airbag.
Dersom det er samanfall mellom ein stat og ein nasjon, snakkar vi om ein nasjonalstat. I nynorskordboka bler dette ordet forklart slik: ”nasjonalstat: stat der (storparten av) folket utgjer ei eining språkleg, kulturelt og historisk”
2.Korleis vil du definere ”nasjonalmål”?
Det språket i landet som majoriteten snakkar, dei fleste snakkar. Me har tre offisielle språk i Noreg: bokmål, nynorsk og samisk.
3.Er nasjonalmål og majoritetsspråk alltid det same?
Her i landet er nasjonalmålet og majoritetsmålet det same språket – norsk. Men i dei fleste land i Afrika sør for Sahara er det som nemnt slett ikkje tilfellet. Der er nasjonalmålet gjerne europeisk kolonispråk som engelsk, fransk og portugisisk, mens dei aller fleste innbyggjarane har heilt andre morsmål.
4.Nemn minst tre grunnar til at språk kan dreie seg om nye områder?
Språk kan dreie seg om nye områder pågrunn av at folk reiste og flyttet rundt og ble kjent med og lærte nye språk.
5.Gi tre døme på ordlagingselement (førstestavinga eller endingar) i norsk som kjem frå tysk?
Eksempel på førstestaving og/eller endinger i norsk:
- Skredderen
- Fortreffelig
- Simpelt
6.Kvifor er 1814 og 1905 viktige årstal i norsk historie?
1814 og 1905 er viktige årstall i norsk historie fordi i 1814 ble fikk vi egen grunnlov, og i 1905 da løsrev vi oss fra Danmark som vi hadde vært i union med i firehundre år. Vi fikk da bestemme over hvilke språk vi ville snakke, og vi snakket ikke dansk lenger.
7.Forklar orda fornorsking og norvagisering og gi minst to døme på kvart av desse omgrepa.
Fornorsking vil si å finne et norsk avløsningsord som vil ha minimal sjanse for å slå igjennom det engelske ordet som var så innarbeidet. Istedenfor kunne man norvagisere, altså skrive det engelske ordet med norsk ortografi, som gaid og sørvis.
F. eks så sier vi kollisjonspute og idédugnad, istedenfor airbag og brainstorming.
8.Kvifor meinte Språkrådet at det var nødvendig med ein aksjon for språkleg miljøvern?
Fordi Språkrådet mente det var viktig å finne på og såkalle norske ord som idédugnad og kollisjonspute istedenfor brainstorming og airbag.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
