Arbeid i timen fredag 4/03/11

Retorikk


- Eksempel på retorikk; telefonselger, bruker bevisst retorikk, visse talemåter for å prøve å overtale samtalepartneren.
- Definisjon; talekunst, læren om talekunst, læren om kommunikasjon
- Arv fra antikken

Etos, logos, patos i tekster fra vår tid

- Tre veier til påvirkning, apellformer osv.
- Logos
- Saklig innhold i teksten, forteller om det faktiske
- Leksikonartikler, fagbøker, forelesninger, nyhetssendinger, saksopplysande nettsider, dine egne fagtekster
- Etos
- Troverdigheten og personligheten til taleren, er til å stole på, innhold troverdig.
- Bildemedium (fjernsyn)  politiske debatter, programledere og deltakerer i talkshow osv
- Patos
- Hvordan vekker teksten følelser hos mottakeren.
- Saktekster  avisinnlegg, diskusjoner, tv-debatter, blogger osv


Etos, logos og patos i argumenterende tekster

Etos: Hva forteller teksten, tro til senderen når det blir sendt.
Logos: Den viktigste delen av argumentasjonen. Appellerer til fornuften gjennom resonnement Åpen/direkte argumentasjon. Relevant og holdbar. Til syvende og sist personlig verdisyn.
Patos: Skjult argumentasjon, mellom linjene. Utrykksmåter skaper patos, muntlig patos kan skapes gjennom stemmebruk, kroppspråk. Språklige utformingen: påvirke følelser gjennom metaforer, overdrivelser, innprentendes oppatakninger, ledende retoriske spørsmål.

Kan også bruke inventio (innholdet i teksten), dispositio (disposisjon, komposisjon), elocutio (språklig utforming) i analysen. ’


Sammensatte tekster og deres virkemidler

- Består av minst to av utrykksmåtene verbalspråk, bilde eller lyd. Grafisk utforming er og med.
- Må analysere del for del, siden delene er selvstendige. Skal tilslutt ses som en helhet, og analysen skal slutte med en vurdering om hvordan samspillet mellom de forskjellige delene fungerer, og om de har nådd formålet.

Analyse og vurdering av layout og grafisk utforming
- Visuelle utforminger har etos appell.
- Gir et godt førsteinntrykk til mottakeren, men samtidig må vi ikke la oss forføre.
- Fungerer utformingen slik vi har tenkt? Skildre og vurdere.
- Overskrifter, størrelse på skrift, skriftype, bilde, verbaltekster plassert i forhold til hverandre?
- Ryddig og lett å orientere seg på? Passelig tekst, hypertekstene tydelige?
- Dersom det er bilde, skal du greie kort ut om hvordan det fungerer på siden. Blikkfang?
- Tilslutt; helskapsvurdering av det visuelle utrykket sammen med verbalteksten. Fungerer de sammen?

Analyse og vurdering av bilde og lyd

- De fleste verbaltekster har bilder ved sin side. For eksempel internettekster og avistekster.
- Må studere retorikken i bildet, for det kan ha mye og si.
- Motivet?
- Hvorfor dette bildet?
- Patoseffekten til bildet? Følelsesladd motiv, konnotasjoner, assosiasjoner til følelser?
- Samspillet mellom tekst og bildet. Hva forteller bildet i forhold til teksten? Forankrer? Avløser? Ironisk?  summen av verbaltekst og bilde. Formålet, så vurdere i hvilken grad de har nådd målet.
- Media i dag formidler lyd med verbaltekst  radio, TV, film osv.
- I film  lyder som hører naturlig til, effektlyder  kombinasjon.
- Her stiller vi tilsvarende spm som med bilde og tekst.
- I musikk og andre lydeffekter radio har kjenningsmelodi, (jingle) til programposter. TV har vignetter både bilde og lyd til faste programposter.



Analyse av reklame


Innledning

- Presentere annonnsen
- Avsender
- Mottaker (bestemt målgruppe)
- Formål med annonsen
- Hvilket medium og hvilken sammenheng (kairos)?

Hoveddel

1. Oversikt over hele annonsen
- Layout?
- Blikkfang?
- Plass til bilde i forhold til tekst?
- Logo?
- Inntrykk av helheten i annonsen?

2. Analyser bildet/teksten
- Hovedfunksjon?
- Denotativ skildring og gi kort innholdsreferat av teksten?
- Appelerer bildet til logos, patos, etos?
- Bildet komponert
- Farger?
- Hva får du vite om produktet?
- Direkte argumentasjon (logos)?
- Appelerer teksten til etos (tillit til produktet)?
- Kunskap/erfaring?
- Nyhet?
- Ekspertar?
- Kjendser?
- Person som har opplevd noe?
- ”Hverdagsmennesket”?
- Appelerer teksten til patos (følelser)?
- Se etter disse virkemidlene:
- Speler reklamen på livsstil?
- Samvittigheten til mottakeren?
- Lykke/skjebne til enkeltmenneske?
- Humor?
- Retoriske spørsmål?
- Gjentakelser?
- Kontraster?
- Adjektivord?
- Metaforer/sammenlikninger?
- Pronomenbruk
- Slagord?
- Rytmiske element (bokstavrim)?

3. Vurdering av virkemiddel
- Forholdet mellom virkemiddelet og produktet?
- Effekt av v. middel og hvorfor?
- Verkemiddel kan ha ulik funksjon, ulike målgrupper  begrunn.
- Verkemiddel upassende (aptum)  begrunn.


Artikkelsjangeren


- Resonnerende sjanger (argumenterende tekster). Saken i sentrum og avsenderen ha en seriøs/saklig holdning.

Ulike oppgaveformuleringer
Gjøre greie for
Forklare hvordan et saksforhold henger sammen. Objektiv fremstilling. Noen ganger kan du ha med ditt eget syn.

Å kommentere
Sier din mening. Personlig, men ikke usaklig. Aviser  kommentarspalter

Å drøfte
Se en sak fra flere sider. Hvilke syn er vanlige/mulige? Settes opp mot hverandre. Definisjoner/tolkning som skal drøftes? Objektiv fremstilling!

Å vurdere
Kommentere noe som er rett/galt, fint/stygt osv. Bakgrunn av egne verdier og meninger.

Vanligvis vil en artikkel ha dette oppsettet:

- Grei ut del
- Drøftingsdel
- Vurderingsdel

Noen ganger vektlegges grei ut delen mest, andre ganger er det drøftings- og vurderingsdelen.


Fase 1. Idemyldring.
- Tankestrøm
- Tankekart/stikkordliste

Fase 2. Disposisjon
- Momentene i rekkefølge
- Del inn besvarelsen etter rekkefølge som spm blir stilt i oppg. Teksten.
- Nye ideer mens du skriver.

Fase 3. Fra disposisjon til ferdig tekst

Innledning

- Vekke interesser
- Forberede leseren
- Fange leserens oppmerksomhet ved hjelp av for eksempel:
1. Sterk uttalelse
2. Sitat fra en avis
3. Utgangspunkt i aktuelle hendelser knyttet til emnet
4. Personlige opplevelser
5. Konkret situasjon
6. Historiske fakta
7. Saksopplysninger – hovedsynspunkt, presenter motsatte syn.

- Problemstilling
- Definer uklare/vanskelige ord som har nøkkelrolle i forhold til temaet.
- Vis til disposisjonen.
Hoveddel

- Presenter emnet
- Fakta
- Historisk bakgrunn
- Oversikt over situasjonen nå
- Tall, undersøkelser, statistikk
- Media
- Ekspertuttalelser
- Presenter argumentene dine
- Still spørsmål
- Se saken fra ulike sider
- Utdyp/begrunn argumenter
- Gi eksempler
- Bruk ulike kilder; media, eksperter lærebøker osv.
- Bruk avsnitt
- Hvert avsnitt som en helhet
- Logisk/hensiktsmessig rekkefølge.
- Marker avsnitt

NB: Hold deg til saken + saklig


Avslutning

- Trekk en linje til prob. Stilling.
- Antyd svar
- Oppsummer poengene
- Dine synspunkter og en konklusjon

Fase 4. Respons.

- Tilbakemelding
- Les teksten høyt

Fase 5. Det formelle

- Oppgavetittel øverst på siden?
- Svarer du på oppgaven?
- Innledning/klar avslutning?
- Tydelige avsnitt?
- Setninger/avsnitt vanskelig formulert?
- Gjentagelse?
- Gjennomgang til slutt.
- Unngå stilbrudd som slang, banning)

Du må sjekke:
1. og/å
2. da/når
3. kommareglene
4. stor/liten bokstav


Bruk ordbok!

Kristendommen - den tiende plage

I teksten er det mange tydelige tegn på blasfemi, utrykk som gjorde seg meget blasfemisk i samtida. Han får meg som leser som til å oppfatte det som en opposisjon mot kristendommen ved å skildre den som en plage for folket og samfunnet.
Arnulf Øverland


Allerde når du leser tittelen, får du intrykk av hva teksten handler om. Teksten er ikke skrevet på et ironisk grunnlag, og det gir et enda sterkere inntrykk av at det er en protest mot kristendommen. Blasfemien kommer spesielt til utrykk i denne setningen: "Han er en mann, han har meget hår og især skjegg, han har nese og munn og tarmkanaler, tror jeg da, og for alt jeg vet om han, har han vel også kjønnsorganer. Eller kanskje han ikke har det?"

Her ser vi igså at han beskriver Gud slik et barn ville gjort det, enkelt, ærlig og rett på sak. Han fremstiller Gud som et menneske, og gjør dette på en barnselig måte. Han latterliggjør fremstillingen av Gud, og verdsliggjør ham for å provosere.

Han bruker også ordene "helvete", "synder" og "Den Hellige Ånd" for å påpeke at man ikke vil finne noen klar sammenheng om man har en logisk tankegang. Det står i Bibelen at er allvitende. Med dette trekker han frem skapelsesberetningen. Gud skapte menneskene, gav advarsel om at de ikke måtte spise fra et spesielt tre, de gjør det og Gud blir likevel sint selv om han visste at de ville spise av det ulovlige treet hele tiden.

Det han mener er at det er ulogisk av Gud å handle slik han gjør, spesielt at han straffer alle menneskene med evig helvete, noe som kalles arvesynd. Noe som også var med på å forsterke inntrykket av blasfemi var virkemidlene Øverland brukte. Her er et eksempel:

"En vakker dag for omkring 6000 år siden skapte han himmelen og jorden. Han kunne godt ha gjort det før; men det ville han ikke. Men for 6000 år siden ville han det."E
Hele dette utdraget er fullt av sarkasme. Ved å legge frem fortellinger fra kristendommen på en sarkastisk måte provoserte han folket og skapte en stor debatt. Han får det til å virke som at kristendommen bare er løgn, diktet opp og skrevet ned av tilfeldige personer.

Etter å ha sitt gjennom teksten, sitter jeg igjen med ett intrykk som refererer til tittelen. Øverland ønsket å angripe kristendommen og provosere slik at det munnet ut i en debatt. Ved å bruke tittelen "Den tiende landeplage" bruker han bibelen som et våpen mot seg selv.

Tekster og perioder

Storbynatt
Av Rudolf Nilsen




Rudolf Nilsen ble født 28. februar 1901 i Oslo, og døde 23. april 1929 i Paris. Han var en norsk dikter, og mange av hans dikt er preget av 20-tallets klassekamp, og anses som Norges viktigste arbeiderdikteren. Han skrev også upolitiske og romantiske dikt, om Oslo og om menneskene som levde der.

I diktet ”Storbynatt” kan vi se at han hyller byen og arbeiderne som bor og jobber der. Hans observerer mens han går langs gaten at det er natt, det er lyst og godt og dens mørke gått. Han mener at dagen er mørk, og er ute mens alle andre sover. Med unntak av en hore som klenger seg til han.

I motsetning til mange andre norske diktere, var hans hjerte i byen i stedet for den norske naturen. Et eksempel på dette, hentet i fra diktet: ”Og varm av lykke går jeg her og kjenner i dette dyp har jeg mitt hjem, min rot. For her er allting skapt av menneskehender-”
Rudolf Nilsen skrev ikke modernistiske dikt, men fulgte det tradisjonelle, noe vi ser på oppbygningen i diktet.


Diktet er bygget opp i en kronologisk rekkefølge og er tradisjonelt. Tegn på dette er rim og rytme og strofeoppbygningen. Verselinjene rimer på hverandre i noe som kalles kryssrim (abab), et eksempel på dette er:

”Jeg går og drømmer i den lange gate (a)
På bunden av den milevide by (b)
Så langt jeg øiner løper denne flate (a)
Som skinner med en glans lik valset bly (b)


De viktigste kjennetegnene ved moderniteten var at menneskene ved hjelp av opplysning, vitenskap og fornuft kunne forbedre verden og seg selv. De mente at gjennom litteratur kunne menneskene bli friere og få blant annet ytringsfrihet, religionsfrihet og rettsikkerhet.


Dansen
Av Kristofer Uppdal




Kristofer Uppdal ble født 19. februar 1878 i Uppdal, Beitstad og døde 26. desember 1961 i Oslo. Han var en norsk forfatter, og i likhet med Johan Falkberget skrev han om gruvearbeidere og andre rallarer. Han var selv tidligere gruvearbeider, og arbeidet med veier, kraftverk og jernbaner. Han skrev lyrikk, var modernist og var dermed den første nordmannen til å skrive modernistisk lyrikk.

Besøk av buddhist Ove Særskår

Først og fremst ble jeg overrasket over at han var en ganske vanlig mann med de dagligdagse synspunktene som folk flest. Han var hvit, gikk med vanlige klær, ja han var rett og slett norsk tvers igjennom. Det eneste som skilte han fra oss, var at han var buddhist. "Foredraget" hans var kun basert på oss, vi skulle stille han spørsmål, så skulle han svare. Han hadde et åpent og vennlig sinn, noe som verken gjorde det flaut eller vanskelig å stille spørsmål, og få de svarene vi ville.

Han begynte som buddhist når han var på samme alder som oss og gikk på videregående. (ca 19 år) (Tok ikke lang tid å konvertere) Det ble ikke så godt motatt i kompisgjengen, for der skulle de fleste i militæret og være "store og sterke" gutter, og en som ville konvertere til buddhismen av alle ting, ville de ikke ha så mye med å gjøre.

Det som fanget interessen hans mot buddhismen var "ikkevolds" læren. Han leste endel bøker om det, og fant ut han ville ta det hele lenger og reiste til Tibet på pilgrimsreise i en alder av 20 år. Han tilhørte egentlig ingen religion før, så han sa det ble feil å bruke ordet "konvertere". Men han kom fra en familie med mye pinsevenner og kristendom, noe han prøvde seg fram mot, men fant fort ut at det ikke passet for han.

Han er medlem av "Stavanger buddhistiske forening, hvite buddhister" Men det gjør også ting i felleskap med de mørke buddhistene av og til. Grunnen til at de ikke kan være samlet i de daglige ritualene er at de mørke snakker som regel et annet språk.
Det var og mange som var ute etter å banke ham opp, når de hadde funnet ut at han hadde meldt seg inn i denne foreningen og offisielt blitt buddhist. Han mottok mye kritikk fra både venner og familie, og det ble til og med snakket om fortapelse.

Han opphold seg i et kloster i forbindelse med pilgrimsreisen, og hadde endel undervisning der. Han er ikke munk, så han lever hjemme i Norge med kona og barna sine. Han husker heller ikke noe fra tidligere liv.

Det som er negativt med "ikkevolds" læren, er at det er vanskelig og holde den i det daglige. F.eks insekter osv. Han hadde engang en rotteinvasjon i bosset, og sa det var utfordrende og få bort rottene uten å enten skade eller drepe dem. Her skiller de mellom dyr med et sinn (bevissthet) og dyr uten (f.eks meitemark) Han fortalte og at buddhismen ikke var så opptatt av sex, men at man helst ikke skulle bryte ekteskapet.

Det var ikke lov til å misbruke "beruselsesmidler", og han sa at sin personlige grense gikk ved 5-6 halvlitere med øl. Vi spurte han og om begrepene lidelse og begjær, og han sammenliknet lidelse med dårlig karma og begjær med god karma. Alt var lidelse, vi var hele tiden i en lidelses- situasjon, siden alt forandrer seg og ingenting varer evig.

Hedda Gabler

Hedda Gabler handler om to personer, Hedda Gabler og Jørgen Tesman. Det er et realistisk teaterstykke. Tesman og Gabler gifter seg, og drar på seks måneder bryllupsreise. Hedda har ikke hatt det gøy på reisen, hun har mest kjedet seg, mens Tesman har brukt mye av reisen sin på arbeidet sitt. Hedda har blitt gravid på reisen, noe hun ikke vil innrømme eller snakke om til omgivelsene sine.

Tesmann blir så fortvilet fordi han får vite av assessor Brack, som er jurist og en husvenn av familien, at han vil får konkurranse om stillingen som professor, og konkurrenten er Heddas tidligere flamme, Eilert Løvborg. Hedda bryr seg som vanlig ikke om dette.

Løvborg er en alkoholisert bohemtype, og har levd et tilbaketrukket liv de siste årene. Men han har gitt ut en bok som har fått glimrende kritikker, i tillegg til at han har skrevet manusskriptet til en ny bok som han har kun en utgave av. Dette har han produsert sammen med ei som heter Thea Elvsted. Hun er forelsket i Løvborg. Dette plager Thea.

Løvborg kommer til byen der Tesman og Hedda bor. Der sprekker han, drikker seg full og mister manusskriptet. Tesman finner det og gir det til Hedda, men Løvborg forteller at han har revet det i stykker. Han vil ikke innrømme for Thea at han har mistet det. Hedda forteller ikke Løvborg at hun har manusskriptet, og oppfordrer Løvborg til å begå selvmord ”i sin skjønnhet”. Deretter brenner Hedda det brenner i ovnen.

Hedda gir derfor en av farens pistoler til Løvborg, og dagen etter blir han funnet på et horehus, og det viser seg at han har skutt seg selv. Det er Brack som oppdager at det er faren til Hedda sin pistol, og han bruker dette til å presse Hedda til å bli elskerinnen hans. Imens jobbeer Jørgen og Thea med å skrive manuset på ny.

Før Hedda får vite at Brack kjente igjen pistolen, har hun full kontroll på det hun gjør. Etter har Brack forteller Hedda hva han vet, blir hun helt annerledes. Hun er redd og nesten desperat. Hun forstår etter hvert også at ektemannen hennes ikke vil være mye hjemme, og hun liker ikke tanken på at livet hennes skal bli styrt av andre. Hun tar derfor en av de andre pistolene og skyter seg selv ”i skjønnhet”.


Mange tolket det slik at Hedda er lesbisk. Derav kan den likegyldige og kalde oppførselen og personligheten mot sin ektemann forklares.

Moderne trekk i diverse noveller av Amalie Skram og August Strindberg

Hvis man først ser på ”Om forfatterinner” av Amalie Skram, så ser man fremdeles at kvinner ikke får utfolde seg 100 % i samfunnet når det gjelder å skrive å være forfatter, men de får likevel utfolde seg i litteraturen, de får skrive bøker, romaner, skuespill osv. Slik var det ikke før, da fikk kvinnene absolutt ingen mulighet til utfoldelse og selvutvikling.

I ”Amtmannes Døtre” også av Skram, ser vi at de moderne trekkene kommer frem i at døtrene kritiserer at foreldrene bestemmer om hvem de skal gifte seg med. Dette er et nytt og kontroversielt tema – undertrykking av kvinner og jenter. Hovedpersonene, Sofie og Kold, kan ikke få hverandre for foreldrene deres har bestemt noe annet. To av hennes søstre har allerede blitt presset inn i ulykkelige ekteskap. Sofie sier ”Vor Bestemmelse er at giftes, ikke blive lykkelige” Her konkretiserer Sofie et viktig punkt i en konservativ tankegang; foreldrene tenker ikke på at døtrene skal være lykkelige og oppleve ekte kjærlighet, men at de får et ekteskap med en rik mann. De tenker mer på ressurser enn følelser, og det er dette Amalie Skram kritiserer og fordømmer gjennom hovedpersonen Sofie.

I novellen ”Giftas” av August Strindberg, kommer det moderne frem ved at mannen i ekteskapet er ganske nytenkende, han sendte ikke kona si ut på kjøkkenet for å lage mat, han var heller med og laget maten selv. De sov heller ikke sammen, de syns heller det var kjekkere å se hverandre hver morgen isteden. Dette var veldig uvanlig å gjøre på denne tida, folk var vant til et standard ekteskap, der mann og kvinne sov sammen hver natt, fikk barn, kvinnen levde av mannen og at både mannen og kvinnen hadde hver sine roller som de ikke skulle tre ut av. Kvinnen = (matlaging stell av hus, passing av barn osv, mannen = i arbeid, gjorde ikke noe i hjemmet, bestemte over kvinnens rettigheter som oftest)

Norsken så langt

Det vi gjorde aller først var å få litt eksamensinfo. Deretter startet vi opp med det moderne prosjekt og begynte å skrive essay. Så hadde vi litt oppgavetrening i nynorsk, før vi hadde halvdagsprøve der vi skulle skrive essay på nynorsk. Og nå jobber vi med det moderne gjennombrudd, med tekster som "Karen" og "En god samvittighet" av Aleksander Kielland. "Sjur Gabriel" av Amalie Skram. De er begge forfattere som skriver naturalistisk, og noe av det er tungt å lese. Spennende i grunnen, jeg liker triste fortellinger med en ulykkelig ending.

Reflekter rundt hvordan du lærer best. Du skal begrunne dette.
Jeg lærer best av og gjøre oppgaver og ta notater. Dette fordi når jeg gjør oppgaver, så leser jeg grundig gjennom hele teksten først, og prøver og finne svaret. Jeg lærer av å ta notater, fordi ting fester seg bedre når jeg både SER, (evt hører, om jeg tar notater av en presentasjon) og skriver samtidig.

Jeg syntes selv jeg har gjort en god innsats så langt, jeg blir ferdig med innleveringer og lekser i tide og jeg gjør mitt beste for å lære. Essayet syntes jeg var veldig tungt å skrive, følte jeg kunne gjort en litt mer innsats der.