Grunnen til dette er at romanane har mykje til felles med sagaene, og eg trur at romanforfattarane har fått eindel inspirasjon frå sagaene til å skriva romanar. Romanar er noko
vi nordmenn og resten av verda les mykje av, og difor har sagaene også ei betyding for oss i

Sagaer og romanar har til felles:
- Langt tidsrom
- Handlingstråd, raud tråd
- Monge personar involvert
- Konfliktbasert
- Monge kjenslar vart skildra
- Tunge og lange å lese
Sjølv må eg sei at eg foretrekk og lese romanar istadenfor sagaer, fordi sagaene har eitt så tungt språk. Men om eg tenkjar etter, har dei nok som dei ikkje har til felles? Det einaste eg kan finne er det at språket er tyngre og setningsbyggingja er annleis i sagaene og romanane. Så eg meiner at romanforfattarane kan takka dei ukjente forfattarane som skreiv sagaene eingong for så lenge sidan.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar