Kristendommen - den tiende plage

I teksten er det mange tydelige tegn på blasfemi, utrykk som gjorde seg meget blasfemisk i samtida. Han får meg som leser som til å oppfatte det som en opposisjon mot kristendommen ved å skildre den som en plage for folket og samfunnet.
Arnulf Øverland


Allerde når du leser tittelen, får du intrykk av hva teksten handler om. Teksten er ikke skrevet på et ironisk grunnlag, og det gir et enda sterkere inntrykk av at det er en protest mot kristendommen. Blasfemien kommer spesielt til utrykk i denne setningen: "Han er en mann, han har meget hår og især skjegg, han har nese og munn og tarmkanaler, tror jeg da, og for alt jeg vet om han, har han vel også kjønnsorganer. Eller kanskje han ikke har det?"

Her ser vi igså at han beskriver Gud slik et barn ville gjort det, enkelt, ærlig og rett på sak. Han fremstiller Gud som et menneske, og gjør dette på en barnselig måte. Han latterliggjør fremstillingen av Gud, og verdsliggjør ham for å provosere.

Han bruker også ordene "helvete", "synder" og "Den Hellige Ånd" for å påpeke at man ikke vil finne noen klar sammenheng om man har en logisk tankegang. Det står i Bibelen at er allvitende. Med dette trekker han frem skapelsesberetningen. Gud skapte menneskene, gav advarsel om at de ikke måtte spise fra et spesielt tre, de gjør det og Gud blir likevel sint selv om han visste at de ville spise av det ulovlige treet hele tiden.

Det han mener er at det er ulogisk av Gud å handle slik han gjør, spesielt at han straffer alle menneskene med evig helvete, noe som kalles arvesynd. Noe som også var med på å forsterke inntrykket av blasfemi var virkemidlene Øverland brukte. Her er et eksempel:

"En vakker dag for omkring 6000 år siden skapte han himmelen og jorden. Han kunne godt ha gjort det før; men det ville han ikke. Men for 6000 år siden ville han det."E
Hele dette utdraget er fullt av sarkasme. Ved å legge frem fortellinger fra kristendommen på en sarkastisk måte provoserte han folket og skapte en stor debatt. Han får det til å virke som at kristendommen bare er løgn, diktet opp og skrevet ned av tilfeldige personer.

Etter å ha sitt gjennom teksten, sitter jeg igjen med ett intrykk som refererer til tittelen. Øverland ønsket å angripe kristendommen og provosere slik at det munnet ut i en debatt. Ved å bruke tittelen "Den tiende landeplage" bruker han bibelen som et våpen mot seg selv.

Tekster og perioder

Storbynatt
Av Rudolf Nilsen




Rudolf Nilsen ble født 28. februar 1901 i Oslo, og døde 23. april 1929 i Paris. Han var en norsk dikter, og mange av hans dikt er preget av 20-tallets klassekamp, og anses som Norges viktigste arbeiderdikteren. Han skrev også upolitiske og romantiske dikt, om Oslo og om menneskene som levde der.

I diktet ”Storbynatt” kan vi se at han hyller byen og arbeiderne som bor og jobber der. Hans observerer mens han går langs gaten at det er natt, det er lyst og godt og dens mørke gått. Han mener at dagen er mørk, og er ute mens alle andre sover. Med unntak av en hore som klenger seg til han.

I motsetning til mange andre norske diktere, var hans hjerte i byen i stedet for den norske naturen. Et eksempel på dette, hentet i fra diktet: ”Og varm av lykke går jeg her og kjenner i dette dyp har jeg mitt hjem, min rot. For her er allting skapt av menneskehender-”
Rudolf Nilsen skrev ikke modernistiske dikt, men fulgte det tradisjonelle, noe vi ser på oppbygningen i diktet.


Diktet er bygget opp i en kronologisk rekkefølge og er tradisjonelt. Tegn på dette er rim og rytme og strofeoppbygningen. Verselinjene rimer på hverandre i noe som kalles kryssrim (abab), et eksempel på dette er:

”Jeg går og drømmer i den lange gate (a)
På bunden av den milevide by (b)
Så langt jeg øiner løper denne flate (a)
Som skinner med en glans lik valset bly (b)


De viktigste kjennetegnene ved moderniteten var at menneskene ved hjelp av opplysning, vitenskap og fornuft kunne forbedre verden og seg selv. De mente at gjennom litteratur kunne menneskene bli friere og få blant annet ytringsfrihet, religionsfrihet og rettsikkerhet.


Dansen
Av Kristofer Uppdal




Kristofer Uppdal ble født 19. februar 1878 i Uppdal, Beitstad og døde 26. desember 1961 i Oslo. Han var en norsk forfatter, og i likhet med Johan Falkberget skrev han om gruvearbeidere og andre rallarer. Han var selv tidligere gruvearbeider, og arbeidet med veier, kraftverk og jernbaner. Han skrev lyrikk, var modernist og var dermed den første nordmannen til å skrive modernistisk lyrikk.