Arbeid i timen fredag 4/03/11

Retorikk


- Eksempel på retorikk; telefonselger, bruker bevisst retorikk, visse talemåter for å prøve å overtale samtalepartneren.
- Definisjon; talekunst, læren om talekunst, læren om kommunikasjon
- Arv fra antikken

Etos, logos, patos i tekster fra vår tid

- Tre veier til påvirkning, apellformer osv.
- Logos
- Saklig innhold i teksten, forteller om det faktiske
- Leksikonartikler, fagbøker, forelesninger, nyhetssendinger, saksopplysande nettsider, dine egne fagtekster
- Etos
- Troverdigheten og personligheten til taleren, er til å stole på, innhold troverdig.
- Bildemedium (fjernsyn)  politiske debatter, programledere og deltakerer i talkshow osv
- Patos
- Hvordan vekker teksten følelser hos mottakeren.
- Saktekster  avisinnlegg, diskusjoner, tv-debatter, blogger osv


Etos, logos og patos i argumenterende tekster

Etos: Hva forteller teksten, tro til senderen når det blir sendt.
Logos: Den viktigste delen av argumentasjonen. Appellerer til fornuften gjennom resonnement Åpen/direkte argumentasjon. Relevant og holdbar. Til syvende og sist personlig verdisyn.
Patos: Skjult argumentasjon, mellom linjene. Utrykksmåter skaper patos, muntlig patos kan skapes gjennom stemmebruk, kroppspråk. Språklige utformingen: påvirke følelser gjennom metaforer, overdrivelser, innprentendes oppatakninger, ledende retoriske spørsmål.

Kan også bruke inventio (innholdet i teksten), dispositio (disposisjon, komposisjon), elocutio (språklig utforming) i analysen. ’


Sammensatte tekster og deres virkemidler

- Består av minst to av utrykksmåtene verbalspråk, bilde eller lyd. Grafisk utforming er og med.
- Må analysere del for del, siden delene er selvstendige. Skal tilslutt ses som en helhet, og analysen skal slutte med en vurdering om hvordan samspillet mellom de forskjellige delene fungerer, og om de har nådd formålet.

Analyse og vurdering av layout og grafisk utforming
- Visuelle utforminger har etos appell.
- Gir et godt førsteinntrykk til mottakeren, men samtidig må vi ikke la oss forføre.
- Fungerer utformingen slik vi har tenkt? Skildre og vurdere.
- Overskrifter, størrelse på skrift, skriftype, bilde, verbaltekster plassert i forhold til hverandre?
- Ryddig og lett å orientere seg på? Passelig tekst, hypertekstene tydelige?
- Dersom det er bilde, skal du greie kort ut om hvordan det fungerer på siden. Blikkfang?
- Tilslutt; helskapsvurdering av det visuelle utrykket sammen med verbalteksten. Fungerer de sammen?

Analyse og vurdering av bilde og lyd

- De fleste verbaltekster har bilder ved sin side. For eksempel internettekster og avistekster.
- Må studere retorikken i bildet, for det kan ha mye og si.
- Motivet?
- Hvorfor dette bildet?
- Patoseffekten til bildet? Følelsesladd motiv, konnotasjoner, assosiasjoner til følelser?
- Samspillet mellom tekst og bildet. Hva forteller bildet i forhold til teksten? Forankrer? Avløser? Ironisk?  summen av verbaltekst og bilde. Formålet, så vurdere i hvilken grad de har nådd målet.
- Media i dag formidler lyd med verbaltekst  radio, TV, film osv.
- I film  lyder som hører naturlig til, effektlyder  kombinasjon.
- Her stiller vi tilsvarende spm som med bilde og tekst.
- I musikk og andre lydeffekter radio har kjenningsmelodi, (jingle) til programposter. TV har vignetter både bilde og lyd til faste programposter.



Analyse av reklame


Innledning

- Presentere annonnsen
- Avsender
- Mottaker (bestemt målgruppe)
- Formål med annonsen
- Hvilket medium og hvilken sammenheng (kairos)?

Hoveddel

1. Oversikt over hele annonsen
- Layout?
- Blikkfang?
- Plass til bilde i forhold til tekst?
- Logo?
- Inntrykk av helheten i annonsen?

2. Analyser bildet/teksten
- Hovedfunksjon?
- Denotativ skildring og gi kort innholdsreferat av teksten?
- Appelerer bildet til logos, patos, etos?
- Bildet komponert
- Farger?
- Hva får du vite om produktet?
- Direkte argumentasjon (logos)?
- Appelerer teksten til etos (tillit til produktet)?
- Kunskap/erfaring?
- Nyhet?
- Ekspertar?
- Kjendser?
- Person som har opplevd noe?
- ”Hverdagsmennesket”?
- Appelerer teksten til patos (følelser)?
- Se etter disse virkemidlene:
- Speler reklamen på livsstil?
- Samvittigheten til mottakeren?
- Lykke/skjebne til enkeltmenneske?
- Humor?
- Retoriske spørsmål?
- Gjentakelser?
- Kontraster?
- Adjektivord?
- Metaforer/sammenlikninger?
- Pronomenbruk
- Slagord?
- Rytmiske element (bokstavrim)?

3. Vurdering av virkemiddel
- Forholdet mellom virkemiddelet og produktet?
- Effekt av v. middel og hvorfor?
- Verkemiddel kan ha ulik funksjon, ulike målgrupper  begrunn.
- Verkemiddel upassende (aptum)  begrunn.


Artikkelsjangeren


- Resonnerende sjanger (argumenterende tekster). Saken i sentrum og avsenderen ha en seriøs/saklig holdning.

Ulike oppgaveformuleringer
Gjøre greie for
Forklare hvordan et saksforhold henger sammen. Objektiv fremstilling. Noen ganger kan du ha med ditt eget syn.

Å kommentere
Sier din mening. Personlig, men ikke usaklig. Aviser  kommentarspalter

Å drøfte
Se en sak fra flere sider. Hvilke syn er vanlige/mulige? Settes opp mot hverandre. Definisjoner/tolkning som skal drøftes? Objektiv fremstilling!

Å vurdere
Kommentere noe som er rett/galt, fint/stygt osv. Bakgrunn av egne verdier og meninger.

Vanligvis vil en artikkel ha dette oppsettet:

- Grei ut del
- Drøftingsdel
- Vurderingsdel

Noen ganger vektlegges grei ut delen mest, andre ganger er det drøftings- og vurderingsdelen.


Fase 1. Idemyldring.
- Tankestrøm
- Tankekart/stikkordliste

Fase 2. Disposisjon
- Momentene i rekkefølge
- Del inn besvarelsen etter rekkefølge som spm blir stilt i oppg. Teksten.
- Nye ideer mens du skriver.

Fase 3. Fra disposisjon til ferdig tekst

Innledning

- Vekke interesser
- Forberede leseren
- Fange leserens oppmerksomhet ved hjelp av for eksempel:
1. Sterk uttalelse
2. Sitat fra en avis
3. Utgangspunkt i aktuelle hendelser knyttet til emnet
4. Personlige opplevelser
5. Konkret situasjon
6. Historiske fakta
7. Saksopplysninger – hovedsynspunkt, presenter motsatte syn.

- Problemstilling
- Definer uklare/vanskelige ord som har nøkkelrolle i forhold til temaet.
- Vis til disposisjonen.
Hoveddel

- Presenter emnet
- Fakta
- Historisk bakgrunn
- Oversikt over situasjonen nå
- Tall, undersøkelser, statistikk
- Media
- Ekspertuttalelser
- Presenter argumentene dine
- Still spørsmål
- Se saken fra ulike sider
- Utdyp/begrunn argumenter
- Gi eksempler
- Bruk ulike kilder; media, eksperter lærebøker osv.
- Bruk avsnitt
- Hvert avsnitt som en helhet
- Logisk/hensiktsmessig rekkefølge.
- Marker avsnitt

NB: Hold deg til saken + saklig


Avslutning

- Trekk en linje til prob. Stilling.
- Antyd svar
- Oppsummer poengene
- Dine synspunkter og en konklusjon

Fase 4. Respons.

- Tilbakemelding
- Les teksten høyt

Fase 5. Det formelle

- Oppgavetittel øverst på siden?
- Svarer du på oppgaven?
- Innledning/klar avslutning?
- Tydelige avsnitt?
- Setninger/avsnitt vanskelig formulert?
- Gjentagelse?
- Gjennomgang til slutt.
- Unngå stilbrudd som slang, banning)

Du må sjekke:
1. og/å
2. da/når
3. kommareglene
4. stor/liten bokstav


Bruk ordbok!

Kristendommen - den tiende plage

I teksten er det mange tydelige tegn på blasfemi, utrykk som gjorde seg meget blasfemisk i samtida. Han får meg som leser som til å oppfatte det som en opposisjon mot kristendommen ved å skildre den som en plage for folket og samfunnet.
Arnulf Øverland


Allerde når du leser tittelen, får du intrykk av hva teksten handler om. Teksten er ikke skrevet på et ironisk grunnlag, og det gir et enda sterkere inntrykk av at det er en protest mot kristendommen. Blasfemien kommer spesielt til utrykk i denne setningen: "Han er en mann, han har meget hår og især skjegg, han har nese og munn og tarmkanaler, tror jeg da, og for alt jeg vet om han, har han vel også kjønnsorganer. Eller kanskje han ikke har det?"

Her ser vi igså at han beskriver Gud slik et barn ville gjort det, enkelt, ærlig og rett på sak. Han fremstiller Gud som et menneske, og gjør dette på en barnselig måte. Han latterliggjør fremstillingen av Gud, og verdsliggjør ham for å provosere.

Han bruker også ordene "helvete", "synder" og "Den Hellige Ånd" for å påpeke at man ikke vil finne noen klar sammenheng om man har en logisk tankegang. Det står i Bibelen at er allvitende. Med dette trekker han frem skapelsesberetningen. Gud skapte menneskene, gav advarsel om at de ikke måtte spise fra et spesielt tre, de gjør det og Gud blir likevel sint selv om han visste at de ville spise av det ulovlige treet hele tiden.

Det han mener er at det er ulogisk av Gud å handle slik han gjør, spesielt at han straffer alle menneskene med evig helvete, noe som kalles arvesynd. Noe som også var med på å forsterke inntrykket av blasfemi var virkemidlene Øverland brukte. Her er et eksempel:

"En vakker dag for omkring 6000 år siden skapte han himmelen og jorden. Han kunne godt ha gjort det før; men det ville han ikke. Men for 6000 år siden ville han det."E
Hele dette utdraget er fullt av sarkasme. Ved å legge frem fortellinger fra kristendommen på en sarkastisk måte provoserte han folket og skapte en stor debatt. Han får det til å virke som at kristendommen bare er løgn, diktet opp og skrevet ned av tilfeldige personer.

Etter å ha sitt gjennom teksten, sitter jeg igjen med ett intrykk som refererer til tittelen. Øverland ønsket å angripe kristendommen og provosere slik at det munnet ut i en debatt. Ved å bruke tittelen "Den tiende landeplage" bruker han bibelen som et våpen mot seg selv.

Tekster og perioder

Storbynatt
Av Rudolf Nilsen




Rudolf Nilsen ble født 28. februar 1901 i Oslo, og døde 23. april 1929 i Paris. Han var en norsk dikter, og mange av hans dikt er preget av 20-tallets klassekamp, og anses som Norges viktigste arbeiderdikteren. Han skrev også upolitiske og romantiske dikt, om Oslo og om menneskene som levde der.

I diktet ”Storbynatt” kan vi se at han hyller byen og arbeiderne som bor og jobber der. Hans observerer mens han går langs gaten at det er natt, det er lyst og godt og dens mørke gått. Han mener at dagen er mørk, og er ute mens alle andre sover. Med unntak av en hore som klenger seg til han.

I motsetning til mange andre norske diktere, var hans hjerte i byen i stedet for den norske naturen. Et eksempel på dette, hentet i fra diktet: ”Og varm av lykke går jeg her og kjenner i dette dyp har jeg mitt hjem, min rot. For her er allting skapt av menneskehender-”
Rudolf Nilsen skrev ikke modernistiske dikt, men fulgte det tradisjonelle, noe vi ser på oppbygningen i diktet.


Diktet er bygget opp i en kronologisk rekkefølge og er tradisjonelt. Tegn på dette er rim og rytme og strofeoppbygningen. Verselinjene rimer på hverandre i noe som kalles kryssrim (abab), et eksempel på dette er:

”Jeg går og drømmer i den lange gate (a)
På bunden av den milevide by (b)
Så langt jeg øiner løper denne flate (a)
Som skinner med en glans lik valset bly (b)


De viktigste kjennetegnene ved moderniteten var at menneskene ved hjelp av opplysning, vitenskap og fornuft kunne forbedre verden og seg selv. De mente at gjennom litteratur kunne menneskene bli friere og få blant annet ytringsfrihet, religionsfrihet og rettsikkerhet.


Dansen
Av Kristofer Uppdal




Kristofer Uppdal ble født 19. februar 1878 i Uppdal, Beitstad og døde 26. desember 1961 i Oslo. Han var en norsk forfatter, og i likhet med Johan Falkberget skrev han om gruvearbeidere og andre rallarer. Han var selv tidligere gruvearbeider, og arbeidet med veier, kraftverk og jernbaner. Han skrev lyrikk, var modernist og var dermed den første nordmannen til å skrive modernistisk lyrikk.